Bokanmeldelse: Simon Mawer: «Kvinnen som falt fra himmelen»

314 sider
Kr. 389,-
Dinamo

Noen få britisk/franske kvinner ble spesialtrent som agenter med «licence to kill» under andre verdenskrig. Mange av dem døde under oppdrag i tyskokkuperte områder.

Dette er en dokumentarduftende historie bygget på grundig innsikt i strategier, opplæring, spionlivet og infiltrasjon generelt.

Leseren lirkes lett inn i en følelse av virkelighet, av ekte skjebne, når den fransk/engelske unge kvinnen rekrutteres og siden hardtrenes i drap og bedrag.

Som i virkeligheten blir de smått naive kandidatene nødt til å møte alle mennesker med ekstrem skepsis, også folk de helst vil stole på. Kanskje er dette den mest rystende brutaliteten, som gir verre traumer i ettertid enn det å ha skutt noen.

Detaljrikdommen i skildringen av alt fra dramatiske fallskjermhopp til cyanidpillens ytre tekstur er tillitsvekkende og fascinerende. At produksjonen av atombomben blandes inn er faktisk det mest kjedelige ved romanen, fordi å redde geniale vitenskapsmenn unna Hitler virker som en utslitt og påklistret spenningsboble - hvor rystende virkelig balansegangen i dette våpenkappløpet enn var.

Heldigvis er dette også en også en bok som fungerer skjønnlitterært på flere plan, med både effektive møter/dialoger og rolige, poetiske skildringer.

Svakheten er at disse bitene ikke er så enkle å binde sammen, at hovedpersonen Marian Sutro også løper forfatterens dramaturgiske ærender midt oppe i sin forvirrende vev av identiteter og oppdragsgivere. Da kan det bli litt klissete.

MAY GRETHE LERUM