Dynamisk samspill mellom to høyst ulike kvinnetyper gir denne filmen enkelte riktig fine øyeblikk. Utover det, mangler storyen bærende elementer som kunne løftet den til et virkelig godt kammerspill.
Fransk films veteran, Jeanne Moreau, er verbalt slagferdig som en panter; elegant og arrogant og ikledd parisisk kostbarhet som forsøksvis skal skjule et ensomt liv. Hun er totalt avhengig av en hjemmehjelp; en kvinne fra Estland hvis feminine sider blir åpenbart synligere når den parisiske sfære gradvis setter sitt preg på henne.
Det hele starter i et vintergoldt Estland der Anne (Mägi) pleier sin syke mor til hun dør. Livet generelt er traurig, så hun takker ja til en jobb som pleier for en aldrende, velstående estisk født kvinne. Den eneste den gamle enke bryr seg om, er en mann noe yngre enn henne selv, en tidligere elsker som pusler rundt den sjefete damen med rolig omsorg.
Forholdet mellom de to kvinnene, og delvis eks-elskeren har fine nyanser av skarp observasjon og ømhet. Det er også tilløp til lun munterhet i dette sobert spilte kammerspillet. Men historien i seg selv er for tynn og mangler dramatisk dybde. Dermed heves ikke filmen til over gjennomsnittet.
BORGHILD MAALAND