Roman
432 sider
379 kr.
Aschehoug
Mjønes (f. 1976) har gjort seg bemerket med sterke fortellinger om selvmord («Terminalhastighet») og om mobbing («Orkanger»). Stilen hans er preget av en særdeles intens og lite pyntet måte å beskrive det mørke og bestialske på.
Resultatet er historier som oppleves ektefølte, og som med flere litterære grep - særlig repetitive setninger - spisser leseropplevelsen.
Denne gangen er forfatteren svært ambisiøs, idet han tar for seg indianernes historie fra den hvite mann satte sin ben i Amerika, frem til 2012.
Vi følger overgripere som slakter mennesker med latteren løst i halsen.
Vi møter Mary, en ung mor i Sør-Dakota i 2011. Og vi møter idrettsutøveren Russell, som i 2012 ødelegger kneet og karrieren i en trafikkulykke. Han tvinges ut i en jakt på eget opphav og historie, og det berører også Mary og hennes drømmer.
Å sette sammen flere deler og fange et slags overblikk historisk, fører ofte til at leseren velger seg en «favoritt», og leser raskt gjennom resten.
Det skjer ikke her. Hele teksten er engasjert i stoffet sitt, og det skyldes hovedsakelig at den går tett på fortelleren, og at den er sydd møysommelig godt sammen. Jeg må glippe litt med øynene i vemmelse i de vanskeligste partiene hvor forfatteren går tett på beskrivelser av etnisk rensing.
Romanen er skrevet med støtte fra misjonsselskapet Digni, som også har gitt støtte til blant andre Thomas Hylland Eriksen og Geir Gulliksen. Teksten bærer preg av presisjon og mye arbeid, både litterært og i forhold til research.
«Fortellinger om sju bål» er en roman som lever opp til sitt høye ambisjonsnivå, også litterært. Den viser kanskje først og fremst at lidelsen ikke er over, og at det såkalte moderne mennesket raserer mer enn vi bygger opp, både av naturressurser og menneskeverd. Jeg håper denne fortellingen leses av mange.
MARI NYMOEN NILSEN