Dansk spenningsserie i 10 episoder
TV2, mandager kl. 21.40
Danskene har skjemt oss bort med god krim, som «Forbrytelsen» og «Broen». Dermed blir også fallhøyden stor for serier som kommer etter.
På papiret virker «Dicte» som en lovende seeropplevelse. Ikke minst fordi vi har Iben Hjelje i hovedrollen som krimjournalisten Dicte Svendsen, og en annen solid dansk serieveteran, Lars Brygman («Borgen», «Mordkommisjonen»), i rollen som politietterforsker John Wagner.
Nyskilte Dicte har akkurat flyttet fra København til Aarhus med sin tenåringsdatter, og havner midt i en etterforskning, både privat og profesjonelt, når hun tilfeldigvis tisser på liket av en blodig, ung bosnisk kvinne. Ganske snart oppstår gnisninger mellom journalisten og etterforskeren, som vi får flerfoldige hint om at det kan bli noe mer mellom.
Manuset, basert på en bestselgende bokserie av Elsebeth Engholm, er generelt spekket med platte replikker og forutsigbare handlingsforløp. Dicte har selvfølgelig en rad «gamle spøkelser» i barndomsbyen Aarhus, i form av foreldre i Jehovas vitner og en bortadoptert sønn hun prøver å finne. Hun jobber også i en avisredaksjon med én kvinnelig sekretær og resten mannlige kollegaer, hvor sjefen synes det er greit spøkefullt å be henne ta en strippedans for å gjøre opp for tabber, eller å gi etterforskeren en blowjob for å bedre forholdet til politiet. Når Wagner selv ber henne bruke sin kvinnelist, vrir hun det straks mot ham.
Serien er velgjort i den forstand at det hele henger godt sammen og har en stilmessig rød tråd - selv om den røde tråden er 90-tallsestetikk.
Men til tross for at de første episodene rommer krim-sexy elementer som oppkuttede damer, lik i fryseren, menneskehandel og biljakt, blir det aldri spesielt spennende. «Dicte» fremstår mer som en luntende dramaserie med glimt av krim, enn en nervesitrende spenningsserie med hverdagsdrama som bakteppe.
Det er skuespillet som gjør serien verd å se på. Hjelje, kjent fra både filmer som «High Fidelity», «Blinkende Lykter» og «Gamle menn i nye biler» og TV-serier som «Anna Phil», «Klovn» og «Dag» makter å redde Dicte fra å drukne i sin egen klisjé og gjøre henne til et menneske du kan tenke deg å følge. Dar Salim som Dictes kollega Bo overbeviser også, og Brygman er et nøkternt anker i det banale.
«Dicte» kan fungere som grei tidtrøyte, men forventer du sugende spenning, er det ikke serien for deg.
INGVILL DYBFEST DAHL