JUSTIN BIEBER
Telenor Arena (torsdag)
Publikum: 22.000 (fullt)
Aktuelt album: «Believe Acoustic»
I løpet av sine tre dager i Oslo er Justin Bieber blitt møtt med forventninger så høye og drømmer så intense at de er umulige å tilfredsstille.
Mange - sikkert de fleste - er fornøyde. Men det har vært liten religiøs glød å spore i publikums ansikter etter de tre konsertene hans på Telenor Arena. Det er forskjell på å «ikke bli skuffet» og å bli fullstendig overveldet.
Og hva med det rundt konsertene? Skuffende greier.
Dette er en alvorlig ment innsigelse. Han burde vist seg i bybildet. Han burde ha Steget Ned Til Oss. Tatt en tur ut på hotellterrassen og vinket, spist på Burger King på Majorstua omgitt av den Kongelige garde, dratt på SATS, lekt katt og mus med tabloidfotografene - hva som helst.
De daglige «meet and greet»-seansene har bare gitt en flau smak i munnen. Svindyre, upersonlige og - vel, horete.
«Nei til salg av guttekroppen!».
Den uannonserte opptredenen på Operataket i fjor mai var farlig og kaotisk. Men den var jammen morsom også.
Konsertene på Telenor Arena har vært trygge, velarrangerte, effektive. Men de har helt manglet det genuine popsirkusets edleste ingrediens: Overraskelsen.
De tre Bieber-kveldene har vært et gjennombrudd for Telenor Arena som en ikke-grusom, velfungerende konsertscene. Store popkonserter kan være fine sosiale begivenheter, og disse tre har langt på vei vært dét.
Popstjernen har gjort popstjernejobben sin på scenen. Han kom, han sang, han danset, han tok av seg skjorten. Men selv tunge beliebere - ja, kanskje spesielt de - har savnet det lille ekstra.
I går sang han riktignok det akustiske settet sittende i en trapp, snarere enn i kranen han har benyttet for å fly over publikum.
Men det kvalifiserer neppe som «uforutsigbart».
Jeg tipper at årsaken var at heisen allerede var om bord i en buss, på vei til neste konsert i København. Han kuttet ut «Fall» også. Det sto jo et fly og ventet på ham.
Tid er penger. Folkene rundt Justin Bieber liker, som de fleste av oss, penger. Og tenker nok, ikke helt urimelig, at her må det må smis mens jernet fremdeles er glohett.
Når han kommer tilbake, må det ha skjedd noe nytt med ham. Han kan ikke komme tilbake med dette, eller et liknende, show, én gang til.
Bakmennene har for lengst begynt å legge strategien for hvordan Bieber skal «krysse over» til en modnere, mer voksen demografi. Det er gått ganske bra så langt. Men noe av det fine med popbransjen er at strategier og planlegging sjelden er nok. Mye skyldes heldigvis flaks og tilfeldigheter også.
Publikumet hans forandrer seg raskt (især i Norge, der belieberne synes å være noe eldre enn i andre land). I et intervju med Morgenbladet forrige uke vedgikk de norske beliebernes hærfører nummer én, Rano Akbar (17), at hun nok allerede var i ferd med å vokse fra Justin Bieber. «Etter dette, når jeg ikke har så mye å se frem til lenger, kan det bli kjedelig», erkjente hun.
Hun har andre ting å se frem til. Videre utdanning. Kjærester som kanskje ikke er helt som Justin Bieber. Bieber kan fort bli et litt flaut minne. Morsomt å tenke tilbake på først om en 10 års tid, da han kommer tilbake for å spille på et mindre sted enn Telenor Arena.
Ikke for det: Det er absolutt ikke umulig at Bieber kan «gjøre en Justin Timberlake». Eller «en Michael Jackson» (som om den avdøde «popkongens» nitriste liv skulle være noe å etterstrebe).
Guttungen har talent, han.
Han har også, i tillegg til en meget vellykket lugg, et sjarmerende overskudd. Det fikk vi i for liten grad se noe til i Oslo i denne omgangen.
MORTEN STÅLE NILSEN