Roman
288 sider
379 kr.
Gyldendal
22 år gamle Galen lever alene med moren på en valnøttfarm i California. Pengene får de gjennom bestemorens stiftelse. Tante Helen og kusinen Jennifer vil også ha en del av godene. Men hvor mye penger er det egentlig snakk om?
Moren innbiller Galen at det ikke er nok til skolegangen hans. Men forteller hun sannheten? Og hva er det med bestemoren, som stenges inne på et pleiehjem, til tross for at hun virker nokså frisk?
Nok en gang er det psykologiske spillet mellom karakterene godt formidlet av Vann, akkurat som i de forrige bøkene «Legender om et selvmord» og «Caribou Island».
Med kun moren som referansepunkt lever Galen et hjelpeløst liv. Han fordyper seg i New Age, i søken etter en annen tilværelse. Lett påvirkelig lar han seg forføre av kusinen Jennifer. Det viser seg å bli skjebnesvangert.
Hele tiden er det en dirrende følelse av at noe grotesk skal skje mens man leser. Det er som om en knyttneve når som helst kan slå ut av boksidene.
Morens skitne spill får et forferdelig utfall, og det blir noe bibelsk over bruken av jord. Min største innvending er språket, som innimellom virker kronglete og lite elegant, som den tungpustede setningen: «I det skarpe lyset fra den nakne lyspæren virket det som om man for å fjerne bestemoren måtte ha skåret henne ut av verden, og at det ville blitt igjen et hull etter henne.»
Likevel, man leser aldri en bok av David Vann uten at den sitter i hodet og kroppen lenge etterpå. Oversatt av Hilde Stubhaug.
BRYNJULF JUNG TJØNN