Bokanmeldelse: Hjort & Rosenfeldt: «Fjellgraven»

.

Krim
454 sider
Kr. 299,-
Aschehoug

To venninner på fottur i det svenske høyfjellet finner et lik ved et elveleie.

Da det lokale politiet kommer til stedet, viser det seg at graven skjuler ikke mindre enn seks lik. Hvorav to er små barn. Den sexnarkomane profileringseksperten Sebastian Bergman og hans kollegaer fra Stockholm rykker inn på arenaen og etablerer et etterforskersentrum på et turisthotell i nærheten.

Det er duket for ekte svensk høyfjellsuhygge.

Nokså snart viser det seg at to av likene er et nederlandsk par. Men hvem er de andre? Hjort og Rosenfeldt har valgt å veve privatlivet til samtlige av sine etterforskere helt og holdent inn i selve kriminalintrigen.

Med kjappe klipp mellom selve saken og de implisertes liv og hverdag får vi en dobbel spenningskurve. Det blir det en skikkelig underholdningsroman av.

Men når forfatterne lar Sebastian Bergman være far til en av kollegaene, uten at hun selv aner noe om det, legger de seg farlig nær såpeoperaen.

Litt sliten blir man også av å holde styr på hvem som har ligget med hvem, og hvorfor, men «Fjellgraven» blir en ordentlig pageturner etter hvert.

Riktignok er hovedpersonen selv ikke mye interessert i etterforskningen denne gangen, men det blir jeg altså som leser.

Jeg synes imidlertid at forfatterne kunne være rausere når de nå en gang har skapt en karakter som er sykelig opptatt av sex. For å si det rett ut, så blir det ikke noe på den arme mannen i løpet av bokens 454 sider.

Det refereres riktignok til et møte med en vennlig sykepleierske, men den moroa er altså over når handlingen tar til. Hvor ble det egentlig av den svenske synden?

Boken er oversatt av Håvard Syvertsen.

INGVAR AMBJØRNSEN