Han gir publikum en «inspirerende» tale i forkant. Denne går nok hjem, i og for seg, men ikke så hjem som da han forsiktig hever underskjorten opp over navlen for å tørke av seg litt svette like etterpå. Han tar plass i den store «bærplukkeren» som tar ham på flytur ut over publikum foran scenen, og akkompagnerer seg selv på akustisk gitar. Seig, følerisk ballade, i overkant yndig sunget.