KONSERT: Kvelertak
STED: USF Verftet, Bergen
Publikum: cirka 700 (fullt)
Det er gjort voldsomme forsøk på å beskrive rogalendingene som band, men ikke minst musikken. Her er enda ett: Samtlige av rockens tiår og sjangre komprimert til et favntak av stadionrefenger, uante mengder riff og gitarsoloer. En sann gitarøsende forundringspakke med hinsides omfangsrikt nedslagsfelt, noe som også gjenspeiles av et usedvanlig bredt publikumstilfang.
Naturlig integrering
Sekstettens andre album, «Meir», tilfører dem en enda sterkere låtryggrad live. Låter fra begge album integreres naturlig og samtidig så såre lettvint, at man kan gå i surr over hvilket album de faktisk kommer fra, glemme at det faktisk er snakk om ulike album - og at «Meir» bare er snaue ti dager gammel. For eksempel når de blåser radiohiten «Mjød» allerede som låt nummer tre, men også når de avslutter med tospannet «Kvelertak» og «Utrydd dei svake».
Det er, tross at det kan høres ut som det motsatte, deres egentlige styrke.
Drabelig gjort
For det er musikken til Kvelertak som er frontfiguren. Kollektivet som bytter på å synge/growle, spille gitar, luftgitar og fange spytt i lufta, er med på å løfte liveutgaven til et omfattende nakkegrep av strålende, gispende oksygenmangel. Det er drabelig gjort i en setting der vokalisten gjennomfører hele konserten i bar overkropp, og starter med å synge gjennom en hubromaske, komplett med oransjelysende øyne.
Hubroentusiastene setter låtene så tett at den lille kommunikasjonen mellom begrenser seg til presise poengteringer som «En ting ska dokke veta: Me e Kvelartak - dokke e publikum», «me har ei nye plata ute - kor mange som har hørt an?» (samtlige) og ikke minst, helt til slutt, «Tusen jævla takk, Bergen».
Tusen jævla takk, selv.
TOR MARTIN BØE