Grøsser som starter heftig og sterkt, men som vikler seg inn i en litt for innfløkt og patetisk affære.
Sterke navn som Jessica Chastain og Nikolaj Coster-Waldau har hovedrollene i denne delvis suggererende historien signert spanjolen Andres Muschietti.
Historien starter med et mord og bortførelse. To små jenter havner i en hytte i en skog med sin morderiske far. Skjebnen dukker opp i form av et iltert spøkelse som sørger for at far forsvinner. Fem år senere blir jentene funnet i hytta, som moderne utgaver av Mowgli - uten nevneverdig språk og med klar dyreaktig fremtreden. Jentenes onkel (Coster-Waldau) og hans bass-spillende kjæreste (Chastain) tar, med god hjelp av en forsker, ansvaret for jentene.
Raskt dukker unotene opp - i form av underlige hendelser, lyder, bevegelser som tilhører et gjenferd. Brå bevegelser og visuelle grep gir filmen puls og nerve. Nysgjerrigheten trigges ved en solid dose grøsser-rytmer. En historie fra fortiden ble vesentlig, men jo mer plass den får, jo mer stagnerer filmen. Den glir gradvis over til å bli en noe sentimental smørje som gjør at troverdigheten - (ja, den finnes selv i de mest utrolige grøssere) - blir borte.
Det er filmens aktører som redder situasjonen. Danske Coster-Waldau og kollega Chastain behersker den vanskelige miksen av å fremstille rasjonalitet kombinert med ren skrekk. De to småjentene er overbevisende troverdige i sin vekselsvise tilstand av dyp bekymring og skepsis til både sin mørke fortid og - for dem - noe uvirkelige nåtid.
Skrekkeffektene holder langt på vei, men kruttet er brukt opp når den klønete og påtatt sentimentale slutten nærmer seg.
BORGHILD MAALAND