«G.I. Joe: Retaliation» skulle egentlig vært på kino i fjor sommer. Den offisielle forklaringen på at den ble holdt igjen er at filmselskapet ville konvertere den til 3D.
Den uoffisielle er at filmen «testet» dårlig, selv i segmentet den er til for: Gutter, 14-17 år.
Om den lot seg redde? Vel. «G.I. Joe: Retaliation» er mindre selvhøytidelig enn «G.I. Joe: The Rise Of Cobra» (2009). Dette er en film som aksepterer at den er «basert» på et leketøy.
Historien er den tretteste av de trette. Bandittene i Cobra-organisasjonen, med Zartan i spissen, har klonet den amerikanske presidenten. De vil ta over verden ved å tilsnike seg kontrollen over alle klodens atomvåpen.
For at dette skal være mulig må amerikanernes beste soldater - «the Joes» - ryddes av veien. Cobraene arrangerer et bakholdsangrep i Pakistan. Kun tre helter overlever. Men alt ordner seg. Spesielt etter at den pensjonerte generalen Joe Colton (Bruce Willis, dessverre lite utnyttet) mønstrer på laget.
«Retaliation» forutsetter i en viss grad at du kjenner til «G.I. Joe»-universet fra den forrige filmen, eller fra tegneserien fra 1980-tallet.
Den forutsetter fremfor alt en langt fremskreden fetisj for futuristiske våpen. Over halve moroa i denne filmen kommer fra eksploderende insekter (såkalte nanomitter), varmesøkende kuler, motorsykler som går i oppløsning og omdanner seg til bomber og general Coltons våpenmuseum av en privatbolig.
Jonathan Pryce koser seg som den amerikanske presidentens kloning («jeg spiste middag med Bono i går!»). Og Dwayne «The Rock» Johnson har kroppen til å leve opp til navnet «Roadblock» (veisperring).
Regissør Chu, tidligere mest kjent for dansefilmserien «Step Up» og Justin Bieber-opuset «Never Say Never», får bruk for koreografievnene sine i en ganske flott scene omtrent midtveis, der en gjeng ninjaer, hengende i vaiere, kjemper i en fjellvegg i Himalaya.
Humoren er bløt, 3D-aspektet stort sett bortkastet og filmen klarer ikke å slutte i tide (den ville ha vunnet på det). «G.I. Joe: Retaliation» er action på lavt ambisjonsnivå. Men den er dustete på en godlynt måte, og det er vanskelig å hisse seg opp over at den finnes.
MORTEN STÅLE NILSEN