ALBUM
Marion Ravn
«Songs From A Blackbird»
(Blackbird Music/Sony Music)
For det er en mer harmonisk, mykere og mildere Marion Ravn vi møter på det som strengt tatt kun er hennes andre soloplate siden 2005 (den forrige var en miks av gamle og nye sanger). En Marion som er mer gjenkjennelig fra den ferske sesongen av «Hver gang vi møtes» enn den Marion som skulle møte sololivet etter M2M som sinna rock-chic i skinn og lær.
Ny start
Det er neppe en tilfeldighet at platens åpningsspor heter «Start Over». Lyrisk og musikalsk er dette nemlig en helt ny start for Marion, og da tenker vi ikke på at hun nå har tatt tilbake sitt norske etternavn.
Den obsternasige og brå mini-Alanis er også borte til fordel for Stevie Nicks i velur. Det er et stilskifte som kler Marion Ravn utmerket, og som samarbeidspartnerne Thom Hell, Even Ormestad og Børge Fjordheim skal ha kreditt for.
Singer/songwriter
Coveret til «Songs From A Blackbird» sier egentlig alt; et mystisk, alvorlig sorthvitt-portrett der Marion fremstår som en klassisk singer/songwriter fra slutten av syttitallet.
Det er slik det høres ut også.
Allerede i singlen «The Minute» røpet Marion sin forkjærlighet for Fleetwood Mac, og resten av platen fortsetter i det samme sporet. Uttrykket er gjennomført vestkystvennlig med duse, forsiktige og svale solskinnsarrangementer i et mykt, til tider nesten dumpt lydbilde som noen steder truer med å gjøre enkelte av låtene litt temperaturløse.
Vakkert
Låtene trenger dessuten noen runder på spilleren for å feste seg og aller best blir det når ikke vellet av instrumentale detaljer står i veien for Marions stemme, som i nakne «Prove Me Wrong», den inderlige «You And I» eller i duetten med Thom Hell, «Raise Your Head» som er direkte blendende vakker.
Andre ganger blir Marion nesten for hektisk og legger seg påfallende nær uttrykket til sin tidligere duopartner, Marit Larsen («On Fire»). Den går for øvrig rett over i et av de aller sterkeste sporene her - den ytterst sødmefylte «Never Leave Me» beviser en gang for alle at Marion Ravn ikke er noen amatør når det kommer til låtskriving.
Alt tyder på at Marion Ravn har kommet hjem med denne platen. Drømmen er ikke lenger amerikansk, men noe som ligger mye nærmere. Sånn sett har «Songs From A Blackbird» en forsonende tone uten å bli resignert. Kanskje fordi hun har forstått hvor hun egentlig hører hjemme?
Velkommen skal hun være.
STEIN ØSTBØ