Den ser og høres på alle måter ut som en romantisk komedie, denne tilsynelatende åleglatte britisk-amerikanske par-filmen. Filmen starter riktignok der de fleste romantiske komedier slutter: I bryllupet, hvor brudgommens forlover setter ny rekord i pinligheter (Stephen Merchant i fri stand-up-utfoldelse, lystig). Så går det nedover da, eller? «Jeg gir dem et år», sier en av kollegaene i det samme bryllupet - dette første året med to usannsynlig bekymringsløse vestkantfolk i London.
Ikke lenge etter er de i ekteskapsterapi. «I Give it a Year» henvender seg åpenbart til folk som ser etter «kjærestefilm» i kinoprogrammet, hyperkommersiell og rimelig overfladisk. Humoren er imidlertid langt bitrere og kynisk enn i den jevne rom-kom. Ja, sarkastisk som bare britene kan - med et par stygge ufølsomme overtramp som sparker kraftig nedover.
Ærlig og befriende? Ja, men like fullt overstriglet og ganske grunn.
ØYSTEIN DAVID JOHANSEN