Den er sår og rå på samme tid; en suggerende fortelling om kjærlighet, drømmer og forbrytelser.
Regissør Arild Østin Ommundsen har funnet tilbake til fortellergleden som preget debuten «Mongoland». «Eventyrland» er lavbudsjett, det merkes i blant, men stemningen og den underliggende følelse av uro er gjennomført. Godt assistert av Thomas Dybdahls musikalske tonefølge.
Dette er en fortelling om hvordan små forbrytelser kan få store konsekvenser. Et ungt kjærestepar skal hente noe hasj i et gartneri for en kamerat. Men noe skjærer seg, det mest går galt og ungjenta Jenny må sone en lengre fengselsdom for drap. I fengselet føder hun jentungen Merete, som er hennes drivkraft for et bedre liv etter endt soning.
Silje Salomonsen imponerer som Jenny. Hun er sårbar og hudløs, nøktern og redd på samme tid. Hun viser styrke, også fysisk, uten å ty til overdrivelser; en urkraft som kjennetegner en mor som kan gå gjennom ilden for sitt barn.
Salmonsen overbeviser med små nyanser, ikke minst i nydelig samspill med Iben Østin Hjelle som datteren Merete. Deres tilmålte samværstid er vakkert som et eventyr man som tilskuer håper vil vare.
Men utenfor de slitne dørene i Jennys leilighet venter småskurker med harde krav og harde never. Brutaliteten kommer i brå og uforutsigbare kast. Filmen veksler hårfint mellom små lykkestunder, glimt av en håpefull fremtid og grell virkelighet. Den bærer i seg en gjennomført klangbunn av grums og kjærlighet i balanserte kast.
Det merkes i blant at dette er særdeles lavbudsjett. Undertekster hjelper godt når dialogen tidvis er utydelig. Til gjengjeld flyter samtalen lett i en film som tross små skavanker er en helstøpt affære med fin nerve.
BORGHILD MAALAND