Ipp er eldste datter i en huleboerklan under steinalderen, en nysgjerrig Pippi-figur med hode som en parabolantenne.
Hun kjeder seg i mørket og vil ut i lyset på eventyr. Pappaen Grug setter dog en stopper for det meste. Han er bekymret og overbeskyttende. Livsmottoet hans er «Aldri ikke vær redd!»
Ikke urimelig, vil mange hevde, all den tid farer lurer bak hver stein.
En dag møter den romantisk aggressive Ipp den unge gutten Gard. Han har «solen i hånden» - han kan lage ild - og advarer dem mot kommende fare: Hulen deres er i ferd med å bli ødelagt av et jordskjelv. Ut i verden bærer det, med Ipp og den motvillige familien hennes med på lasset.
«Pitchen» som solgte inn «Croods» til filmselskapet var trolig noe à la ««The Flintstones» møter «Oppdrag Nemo»». Filmen er, som du skjønner, laget etter oppskrift.
Den er også skrikete og skrålete, livredd for å kjede sitt publikum i så mye som et sekund - og klart i nifseste laget for de aller minste.
Det er noe mekanisk ved mange av de nye amerikanske animasjonsfilmene. «Croods» går ikke fri av tendensen.
Men den er i alle fall fargerik og fin, heseblesende og hjertevarm, godt dubbet til norsk og en av ikke mange familiefilmer på årets påskeprogram på kino.
MORTEN STÅLE NILSEN