Farger og fantasi i fri flyt gjør dette til et fengende eventyr. Men saftige doser av tredimensjonale effekter gir filmen et kunstig preg i blant.
Hollywood har åpenbart lagt sin elsk på klassiske eventyrfortellinger de siste årene. Ren eskapisme i en tilværelse der troll, kjemper, hekser, prinser og prinsesser regjerer, florerer.
Utgangspunktet for denne ganske undreholdende filmen er eventyret om Jack og bønnestengelen. Magiske bønner vokser til gigantiske stengler og treffer et land bestående av kjemper langt der oppe i himmelen. Jack må kjempe mot de utenomjordiske gigantene og langt mer jordiske skurker; parter som helst vil overta det jordiske kongedømmet.
Regissør Singer har sørget for at dyktige skuespillere går løs på oppgaven med vekslende doser av lekenhet og alvor. De spiller sine helter, heltinner og skurker med en overbevisning som gjør selve eventyret til en episk og frodig fantasi.
Hoult og Tomlinson overbeviser som modige helter. I nåtidens filmer om eventyrenes kongelige persongalleri er prinsessene langt mer handlekraftige enn de opprinnelig var. Det gjelder også prinsessen (Tomlinson) i dette eventyret. Hun oser av handlekraft og rettferdighetssans. Hoult i rollen som Jack, har den uskyldsrene attityden som kler en underdog på vei mot prinsessen og halve kongeriket.
McGregor har fin humoristisk tilnærming til sin bolde ridder og Bill Nighys stemme er som skapt for en tohodet kjempe.
Små fine og muntre grep er tatt fra starten av for å markere at det ER et eventyr som blir fortalt, samtidig som eventyret males med bred pensel.
Penselen blir i bredeste laget, og filmen kunne vært nedkortet. Kampen mot kjempene i høyden er handlingsmettet, men noe repeterende og i blant påfallende kunstige, slik som fort skjer når de tredimensjonale effekter slippes løs.
Men det er mye artig å spore i en film der også de detaljrike stygge kjempene innbyr til empati.
BORGHILD MAALAND