Teateranmeldelse: Litt for lang dings

Premiere: «Livet er en liten dings»
Av: Ole Anders Tandberg
Med: deLillos, Andrine Sæther, Tom A. Haug, Eindride Eidsvold, Marika Enstad, Thorbjørn Harr, Gisken Armand og Ole Johan Skjelbred
«Livet er en liten dings» - basert på Lars Lillo-Stenbergs deLillos-låter, dikt og andre tekster - er todelt. Ungdomslivet kommer før pausen, voksenlivet etter.

I den grad det er en rød tråd i stykket, dannes det i første akt kjærlighetskonstellasjoner som mildt sagt er forvirrende, men som heldigvis fremstår klarere i andre akt.

For der første akt er en drøyt timelang lidelse av overmaniert kroppsspråk fra skuespillere - med unntak av Thorbjørn Harr - som aldri synes å finne sin plass og annenrangs, ropende teatersang blottet for nyanser, er det et helt annet ensemble som kommer på scenen etter pausen.

Det er nesten ikke til å tro når vi blir sittende helt ute på stolkanten av Eindrides «Stakkars Oslo» og Andrines «Stum». Stum blir vi iallfall av effekten når ensemblet sender papirfly ut i salen mens Lars Lundevall tar en gnistrende solo på «Tapetser meg i gangen før du går».

Plutselig er det trøkk, timing, fremdrift og forståelig alt som skjer - hvorfor bruke så lang tid på å komme i gang?

Noe av årsaken er at deLillos i sterkere grad står frem i andre akt og synger sine egne sanger. Det er en velsignelse for alle deLillos-fans, men kanskje ikke for alle som har kommet for å se et teaterstykke. Hvis dette er dét, da.

Dette er heller en bastard mellom en musikal og et musikkteater der musikken i høyeste grad fungerer best fra sangenes opprinnelsesband.

Til sin rett

Én ting er iallfall gjennomført gjennom hele forestillingen, nemlig at Lars Lillo-Stenbergs tekster kommer mer til sin rett. Om sårhet, forelskelse, lyst og rus. Og overraskende mye om døden. Hans store styrke er å gjemme de store spørsmålene bak helt enkel prosa. Naivitet, kaller noen det. Helt feil. Derimot en snev av naivisme, helt klart, men dèt er noe helt annet enn å være naiv.

Og hva med «Kokken Tor» som konfettisprutende avslutning?

Den siste timen under premieren var en fest, den første et sovemiddel.