Bokanmeldelse: Gine Cornelia Pedersen: «Null»

Roman
181 sider
Kr. 329,-
Oktober

Dette er imidlertid ikke en klassisk fortelling om å finne seg selv. Det store behovet for å trenge gjennom alt, forsøke alt, blottlegge alt omkring seg er tekstens driv.

Dette er hva vi kunne kalle en «listeroman», som har et jevnt høyt tempo hele veien. Den unge hovedpersonen raser gjennom livet, på jakt etter en endestasjon å slå seg til ro på.

På veien er hun innom psykiatrisk behandling, hallusinasjoner og brutte relasjoner. Hovedpersonen sparer ikke på noe, hverken kroppslig eller sjelelig. Hun drar til på alle fronter og kaster seg hodestups ut i alt hun kommer over. Vi synes ikke synd på henne, men hun viser en sårhet og en interessant styrke jeg syns kommer tydeligst frem når farten i språket mot slutten får problemer.

Denne romanen trekker knapt nok pusten, og enkelte steder skulle jeg nok sett at den gjorde det, for å skape noen relieffer i teksten. Alt kan oppleves like viktig eller uviktig, og det tror jeg ikke det er, hverken for leser eller hovedperson.

Det er en grunn til forsøket på å bryte ned alle grenser, og kanskje hadde de blitt tydeligere ved et temposkifte innimellom. Når det er sagt, er den beataktige formen svært gjennomført, interessant og velkomponert.

Alle setninger starter med «jeg» og avsluttes uten punktum. Noen ganger tenker jeg at jeg leser et langt dikt, en sangtekst, eller er på et teater med en lang monolog.

MARI NYMOEN NILSEN