Roman
216 sider
379 kr.
Gyldendal
Det finnes et gammelt hus fylt til randen av jutegnask - et nyord for moderne samleobjekter. Dette er verdifull kunst som folk over hele verden er villige til å betale store summer for, spesielt når de har tilhørt husets eier, en avdød berømt, kvinnelig kulturpersonlighet.
Jutegnasket har kvinnen rasket med seg fra møter med historisk kjente personer, for eksempel Picassos sprukne kondom fra 1941 eller Dag Solstads drosjeregning fra 1996.
Kvinnens barnebarn og hans barndomskamerat, en Jesus-lignende karakter, har bestemt seg for «å nave» mens de skriver den svarte historiens bibel: naturødeleggelser, konkursbegjæringer, drukningsulykker, medisinske feildiagnoser - alt det dystre som finnes i verden samlet mellom to permer.
Barnebarnet selger sin avdøde bestemors jutegnask på internett for å finansiere produksjonen av skilt som skal få de svarte historiene frem i lyset. Hele tiden skriver han desperate brev og etterlyser sin etter hvert bortkomne venn.
Men hvorfor offentliggjøre den svarte historien på skilt i Oslo? Ville man ikke i dag spredd disse historiene via en blogg, på Facebook eller utviklet en app?
Eller ville ikke Twitter vært optimalt? Svaret kan være at skiltstuntet i seg selv er kunst eller kanskje mer presist: jutegnask.
Jeg ble fanget av Mørch Finboruds fortellerevne og smarte ideer. Alt er ikke like morsomt, men «De svarte skiltene» er en annerledes og underholdende debutroman.
BRYNJULF JUNG TJØNN