Krim
330 sider.
Kr. 349,-
Gyldendal
Han stråler av sylskarp observasjonsevne og imponerende kreativitet.
Nei, det er ikke førstebetjent Odd Singsaker som fortjener slik ros, men forfatteren.
Brekkes evne til å beskrive menneskenes natur, fra endeløs smerte til jublende håp, er enda mer overbevisende i denne tredje boken.
Temaene er selvsagt tunge: narkotika, torpedovirksomhet, skitne politifolk, sønderslåtte hustruer og en litt for verdifull arv skaper mer virkelighetsnære konflikter.
På det personlige plan sliter vår helt nesten verre enn da han fikk hjernesykdommen, for nå har hans unge amerikanske kone Felicia forlatt ham og forsvunnet. Enda verre blir det når han selv mistenkes for grove forbrytelser.
Singsaker tar avstikkere til Hitra og forfatterens hjemsted Horten, der en viss krimkollega hedres som del av handlingen.
Som tidligere spinnes flere intriger sammen, samtidig som historiene veksler i kronologi og fortellerperspektiv. Dette er grep som lett skaper forvirring, men nå mestrer Brekke utfordringen bedre.
Riktignok må noen tilfeldigheter til for at det hele skal holde, særlig mot slutten blir iveren til nye frempek kanskje for stor. Men siden hovedpersonene er bunnsolid skildret, tåler man både dette og noen litt forutsigelige bipersoner.
Språket er nedtonet og mindre hesblesende nå. Dialogene er nærere. Dermed får overraskende metaforer og små diamanter av kreativ kuriosabruk glitre enda tydeligere.
Inspirasjon fra tyngre engelskspråklige thrillere skimtes, men forfatteren setter sitt helt genuine preg på hver formulering. Filosofi og moralspørsmål bakes inn like elegant som spennende kulturhistoriske detaljer.
Borte er papirknitringen fra de første bøkene, og med noen unntak avstår forfatteren fra billig bruk av innskutte dokumenter og referater. Da blir det tydeligere at Brekke byr på mer tyggemotstand og skjønnlitterær tyngde enn de fleste av sine kollegaer.
MAY GRETHE LERUM