Et rivjern av en ung kvinne er med på å gi et varmt og verdig innblikk i svensk sosialrealisme i et forblåst vinterlig Skåne.
I en tilnærmet dokumentarisk form beskriver regissøren et miljø der mennesker strever for tilværelsen. De vil ha verdighet og arbeid. Det førstnevnte er ikke like lett å opprettholde når arbeidsplasser nedlegges.
Men unge Rasa er på hugget. Hun er lubben, forsørger sin far som hun har et hjertelig forhold til, mumser i seg godteri, drikker øl, røyker og har underbitt. I tillegg har hun et ukuelig pågangsmot som gjennom skuespiller Nermina Lukac formidles med upolert sjarme. Når Rasa mister jobben trigges overlevelsesevnen med rå kraft.
Tonen er varm, sårbar og realistisk i en film som også lider litt under situasjoner og scener som virker repeterende. Men i alt det grå er det rom for en barsk humor, som er særlig tydelig når den brokete forsamling arbeidsløse kurses i å lære seg å søke jobber. Denne miks av voksne og unge, skåninger og ikke etniske svensker, speiler tilstanden i det svenske «folkhemmet» med fine og godt observerte detaljer.
BORGHILD MAALAND