Plateanmeldelse: Josh Groban - «All That Echoes»

ALBUM: POP
Josh Groban
«All That Echoes»
(Warner)

Groban er en sympatisk figur i en sjanger av slimåler: «Crossover»-punktet mellom klassisk, pop og Broadway. Han er hverken baryton eller tenor, men noe midt imellom, og høres ut som en engel i ethvert register.

Blandingen av nye popsvisker, italienske svisker, irske svisker, soul-svisker og easy listening-svisker (ingen vits i å gjøre «The Moon's A Harsh Mistress» etter Linda Ronstadt og Radka Toneff) vil ikke overvinne skeptikere.

Eldre, mer popfiendtlige fans vil på sin side muligens mene at han bikker for mye over i «dunk-dunk» denne gangen. Men også smørsangere må ta hensyn til demografiske endringer.

BESTE LÅT: «I Believe (When I Fall In Love It Will Be Forever)»

MORTEN STÅLE NILSEN