Bokanmeldelse: Yrsa Sigurdardóttir: «Dødsskipet»

Kriminalroman
410 sider
Kr 349,-
Kagge forlag

Skipet har seilt fra Lisboa noen dager tidligere med islandsk mannskap på tre, samt reykjavikingene Ægir og Lára og de åtte år gamle tvillingene deres. Men da yachten dukker opp, skjønner alle at noe er galt. Båten smeller i brygga, og om bord finnes ikke en levende sjel.

Et par dager senere får advokat Tora Gudmundsdóttir i oppdrag å sørge for at livsforsikringen ekteparet hadde, blir utbetalt til deres tredje barn. Men for at så skal skje, må Tora finne ut av hva som egentlig har foregått om bord.

Handlingen har to plan. Det ene på Island i nåtid. Det andre om bord i yachten fra den legger fra kai i Lisboa.

La det være sagt: Det forlatte skipet er ikke det letteste utgangspunktet for en troverdig spenningsintrige. Det er mye som skal gå galt, og på ulikt vis, for at ingen av de syv om bord skal komme vel i havn. Særlig når båten er helt i orden, og tydeligvis ikke har vært kapret av noen.

Men selv om forfatteren beveger seg helt ut mot grensen av hva som kunne ha skjedd (bl.a. må vi akseptere at politiet overser et lik da de ransaker båten ved ankomst Reykjavik), synes jeg at hun kommer veldig bra fra det. Vi får være med på en seilas så guffen og nervepirrende at det grenser til det uutholdelige.
Slutten er dessuten så overraskende, elegant og mørk at det bare er å ta av seg sydvesten. Rent språklig er boken ikke like vellykket, og en del av dialogen blir nokså konstruert.

Den som søker spenning og uhygge mellom to permer, kan godt ta dette som pirk fra min side. Her er det så menn ikke noe i veien med selve dramaet. Boken er oversatt av Tiril Theresa Myklebost.

INGVAR AMBJØRNSEN