Bokanmeldelse: Stef Penney: «De usynlige»

Roman
396 sider
Kr. 349,-
Bazar

Privatetterforskeren Ray Lovell blir engasjert for å etterforske forsvinningen til en ung kvinne. Både detektiven og hovedpersonene er sigøynere, og forfatteren forsøker å tegne et troverdig bilde av deres miljø og tankesett.

Ray tumler inn i en lukket verden - en labyrint av løgner og fortielser.

Boken veksler mellom jeg-perspektivene til privatdetektiven Ray - som har sitt å stri med på det private plan - og den sjarmerende 14-åringen JJ. Faktisk ble jeg mest fengslet av kapitlene om unge JJ, som befinner seg helt i utkanten av romanens egentlige handling.

Boken - oversatt av John Erik Frydenlund - rommer mye underfundig humor. Språket er godt.

En pasjonert krimelsker vil nok synes boken er en smule langsom og innadvendt. Til krim å være, er den utradisjonell.

Kanskje appellerer «De usynlige» mest til dem som «aldri leser krim», men som foretrekker bøker som faktisk handler om noe.

Selv likte jeg den.

TOM EGELAND