Bokanmeldelse: Jon Fosse: «Stein til stein - 39 dikt og 1 salme»

60 sider
Kr 239.-
Samlaget

Det er søkende, kontemplative dikt som spenner fra det mangetydige til det trivielle. Det mest interessante sporet er kanskje Fosses insisterende forsøk på å «utsi det uutsigelige» og åpne teksten for en spirituell dimensjon som forener det høye og lave, himmelen og mennesket, skaperen og skaperverket.

Her støter forfatteren inn i det nettverk av språklige paradokser som ofte karakteriserer mange religioners mystiske tradisjoner. Hvordan beskrive det som er og ikke er. Det som er meg og ikke meg. Lyset som er lys og ikke lys. En annen verden. Og likevel den samme.

I flere gode dikt makter Fosse å gjøre en grunnleggende mystisk livsopplevelse både vakker og poetisk troverdig.

Det er godt gjort, tatt i betraktning at han beveger seg i et svært velkjent poetisk billedlandskap knyttet til vestlandsnaturens fjord og fjell, jord og himmel.

Han tør å satse på det tilsynelatende enkle og hverdagslige, lar bilde legge seg inntil bilde, og brått aner vi en ny dybde eller vidde i det velkjente.

Men her er også dikt som forholder seg mer filosofisk til disse livserfaringene, og de oppleves som mer abstrakte, mindre betydningsfulle.

Andre dikt får mer karakter av uferdige skisser. Salmen som avrunder samlingen er det derimot ingenting i veien med!