KONSERT: Shining
Sted: Rockefeller, Bylarm
Publikum: ca. 1000
Å fundere rundt hvilken sjanger Shining opererer i kan gi selv de mentalt stødigste blant oss tung migrene. Bandet var på puppestadiet et vitenskapelig fundert jazzorkester, men har gått gjennom en høyst åpenlys metamorfose, der de for tre år siden kom ut av skapet som bekmørkt, aggressivt metallband, riktignok i sin helt egen underkategori. Ikke ulikt Kubrickfilmen de deler navn med.
På Bylarm spiller den Statoilprisnominerte kvintetten hele sitt kommende aprilalbum «One One One», noe som vokalist/gitarist/saksofonist Jørgen Munkeby, for anledningen på engelsk, annonserte som «skummelt, siden ingen har hørt låtene før».
Akkurat som brorparten av bylarmbandene, altså.
Shinings sjuende virker å ha enklere tilgjengelighet, låtene er kjappere å dekode, mens helheten er et tungt, hartarbeidende altoppslukende metalluhyre. Munkeby, visuelt en ukjent tvillingbror av Lars Ulrich, er en nær-screamo opplevelse på vokal. Saksofonen støtter han seg bare til sporadisk, selv om den i introen på «How The Story Ends» får sin fortjente prominente rolle.
Det lille som kan høres av tekst framstår mer som markører og retningsvisere for stemmen som instrument, der telling er et gjennomgående konsept. (Kanskje ikke så rart med tanke på albumtittelen). De postindustrielle hurtigdronende (puh) riffene setter seg på steder i magen man ikke har kjent til tidligere - selv om ingen riff eller grep er originale i sin opprinnelige forstand. Men innlevelse, intensitet og ikke minst gjennomføringsevnen gjør dette mer troverdig enn det hadde vært med andre musikere.
I den, tross alt, originale settingen fungerer dette ukritisk, strålende og dundrende. Også når tidligere storheter som «Blackjazz» og «The Madness And The Damage Done» avslutter showet.
Så kan man selvsagt neserynke litt: Har Shining blitt en fordummende utgave av det de var? Har de blitt mer metallkitch enn metall?
Vanskelig å si. Men et tidlig Shining-album heter «In the Kingdom of Kitsch You Will Be a Monster». Nå har de blitt monsteret selv.
TOR MARTIN BØE