KONSERT: Phil T. Rich
STED: Wimpteltet Annex, by:Larm
PUBLIKUM: ca 200
AKTUELL EP: «Kom Så Tok Færdiih»
Det har nok vært noen euforiske dager for den hårfagre Urørt-vinneren Arif «Phil T. Rich» Salum, eller som han egentlig heter på twitter, Mikael Svartskalev (smakfullt oppkalt etter fjorårets Urørt-vinner). Tittelen som Norges beste usignerte artist varte kun ut direktesendingens rulletekst, for EMI kapret ham kjapt. Med en varm platekontrakt i lomma, viste dette ferske fenomenet seg i det lille Wimpteltet på by:Larm i kveld.
Tro til det som nå har blitt alle rapperes modus operandi, har Phil med seg et band på scenen. Og utfordringen blir umiddelbart å oversette den knasende friske produksjonen fra fjorårets norske rap-overraskelse, «Kom Så Tok Færdiih EP», til bandformatet. Noe som ikke låter totalt vellykket når Phil og bandet åpner med «Ekte Turboneger». Lyden grumser og arrangementet låter anonymt - noe som er en vanlig konsekvens av å bytte god og porøs trommeprogrammering med mindre nyanserte livetrommer.
Det blir noe bedre under den herlige «Svarte Roser», hvor en stigende synthdusj karakteriserer lyden. Truls Heggero hjelper til med en punktlig falsett.
Det er ikke før Phil dropper mikrofonstativet at stjernen i ham kommer fram. Silhuetten til Jimi Hendrix. Holdningen til Melle Mel. Moves fra James Brown. For en sceneutstråling! Under «Hur Fett Som Helst» slippes energien løs, og bandet formidler den dunkle stemningen ypperlig. Nå sitter det.
Låten Phil rundet Urørt med, «Gal», er en dunkende heit klubblåt. Den har slått gjennom - og det noe åpenbarte seg minuttene før tirsdagens Kendrick Lamar-konsert. Da oppvarmings-DJ'n spilte «Gal», sto minst en fjerdedel av Sentrum Scene og sang «Jeg flyr langt inn i en ho, flyr like kjapt ut igjen» i unison. Frysninger.
Men Norges mest kresne publikum synger ikke med, Likevel får Phil by:Larm til å rykke på nakken, og avslutter smart med «Flexnes» - en sexy tolkning av et Art of Noise-sample, som gir bandet enda mindre sjanse på anonymisere soundet. Bandet reddet seg inn i siste halvdel, men jeg skulle så ønske at jeg fikk høre «Jimmy Darmody» rettferdiggjort.
SANDEEP SINGH