Vi har etter hvert sett mye romantisk drama i fantasygata, og «Beautiful Creatures» går ikke nye veier.
Denne gang er det en ung, dødelig gutt som faller for en ung jente med overnaturlige krefter. Begge er ensomme på sin måte, begge lengter bort fra sørstats-småbyen de av forskjellige årsaker bor i, og begge har pårørende som ikke ønsker at de skal være sammen.
Det høres ut som en slags omvendt «Twilight», men oppleves ganske annerledes. Kanskje fordi Alice Englerts tenåringsheks Lena fremstår mer ekte enn noen av rollefigurene i vampyrsagaen. Eller fordi «Beautiful Creatures» starter med en humoristisk tone som blir liggende og dvele i bunnen størstedelen av filmen.
De eldre rollefigurene ivaretas av Jeremy Irons og Emma Thompson. Han med sitt sedvanlige stålblikk og kontrollerte basstemme og hun en dobbelt parodisk rollefigur som gir rom for overspill i flere retninger. Det gjør hun godt.
Trådene i historien er ikke alltid like elegant flettet sammen, og filmen føles tidvis overlesset med karakterparodier. Alden Ehrenreichs Ethan er en av dem en skulle ønske å se litt flere sider av enn den evig smilende.
For «Twilight»-fansen vil filmen kunne oppleves noe lavmælt. Det er langt mellom heksekunstene, og de er ikke så blodsprutende voldsomme.
Men «Beautiful Creatures» lever opp til sitt navn når det kommer til effekt-estetikken, og leverer nok etter formelen for fantasyforelskelse til å vippe terningen opp til fire - såvidt.
INGVILL DYBFEST DAHL