ALBUM: INDIEROCK
My Bloody Valentine
«MBV»
(mybloodyvalentine.org)
Gitargeni Kevin Shields må være lettet. Snart 22 år etter «Loveless» - en av rockens viktigste, vakreste plater - har han omsider fått ut en oppfølger.
Responsen har vært formidabel; My Bloody Valentine nyter en fanbase så hengiven at vi må til Velvet Underground for å finne noe tilsvarende i sfæren der egenart og innflytelse teller mer enn salgstall.
Velvet-fansen slapp imidlertid å forholde seg til et rart beist som dette: En attpåklatt i diskografien, som ankommer lenge etter at alles opprinnelige forventninger var lagt på is, om ikke døde.
En plate som gleder mye - og skuffer litt.
Nedturen er at halvparten av «MBV» låter nøyaktig slik bandet gjorde i 1990 - 1991, men med svakere låter og mindre utfordrende lyd.
Det er sant at ingen noen gang har greid å emulere valentinernes bølgende, narkotisk sensuelle støypop. Men etter to tiårs venting er det for svakt av Shields å lene seg på gamle bragder, uansett hvilken copyright han har på denne androgyne, spektakulært originale lyden.
Albumets høydepunkter understreker anklagen. De tre sangene som avslutter «MBV» forteller nemlig hva bandet er i stand til, at det ER mulig å dra «Loveless»-estetikken videre.
De forteller at My Bloody Valentine ikke hadde trengt å hvile på laurbær i 2013.
De har skarpere trommer, mer hektisk tempo, gitarer som svever, biter og lugger. Offensivt, kakafonisk sound. I høyeste grad gjenkjennelig, men samtidig nytt, kontemporært.
Isolert sett er «MBV» kanskje en bedre plate enn hva terningen her tilsier. Samtidig er det umulig ikke å sette den opp mot årsaken til at den får så mye oppmerksomhet.
Personlig er jeg fra meg av lykke over å høre mer Shields-musikk i det hele tatt, også den som bare minner om «Loveless».
Men «In Another Way», «Nothing Is» og «Wonder 2» er så enestående flotte at det perfekte comebacket for My Bloody Valentine nå hadde vært i et format de behersket til fulle i storhetstiden: EP'en.
Takk uansett - vennligst lag mer, helst fort.
BESTE LÅT: «In Another Way»
THOMAS TALSETH