Roman 227 sider
369 kr.
Oktober forlag
Kjersti Ericssons bok om den unge, begavede journalisten Marianne, 22 år, i lokalavisa «Bladet», er en velskrevet, litt ujevn roman om mediefilteret. Partiene med Marianne og den avdankede skuespilleren Storsvensken er langdryge og tar for stor plass.
Året er 1965 og den kalde krigens sannheter om nordmenns heroiske motstand mot tyskerne, snille frihetselskende amerikanere og slemme diktatoriske russere hersker.
Under overflaten bobler den nye mediefortellingen unge bladfyker med hjertet til venstre vil formidle, og som de opplever som ærlig og sann.
De vil skrive om samfunnsstøtter med krigssvin på skogen, om at spaniakjemperne endelig bør rehabiliteres og at USA kjemper en urettferdig krig i Vietnam.
Men Mariannes redaktør peker ubønnhørlig på de små lokale sakene, torvpriser, jordbærhøst, campingliv og Stiklestadspelet. Han er villig til å lukte på svikere fra motstandskampen, men er de samfunnsstøtter og Ap-folk, stiller saken seg annerledes.
Kampen for å skape gjennombrudd for den alternative mediefortellingen kjenner Ericsson svært godt, fordi hun sto midt oppe i den. Den gamle alternative berettelsen er blitt den sentrale, den om USAs og Vestens ondskap, kolonialisme og rasisme og multikulturens nødvendighet.
Nå er en ny beretning på vei gjennom filteret, og de sannhetene Ericsson var med på å kjempe fram, vil bli avleggs. Og medieglasuren vil tilpasse seg.
BERIT KOBRO