Turnéstart: Hellbillies
Sted: Ål kulturhus
Aktuell plate: Tretten
Den dynamiske duoen i Hellbillies, Lars Håvard og Aslag Haugen, gjorde ikke noe stort nummer av det, men symbolikken var klokkeklar.
Storebror Arne Sigurd - som døde i en bilulykke for halvannet år siden - var den røde tråden gjennom hele konserten.
Den muntersåre «Reise i lag med deg» var første låt ut, skrevet til minne om storebror. «Røta» var siste låt ut, skrevet av storebror.
Samtidig har Hellbillies aldri vært mer rocka enn nå. Storebror må få skylden for det også - det var han som kom hjem fra college i USA med en bunke amerikanske plater under armen til Lars Håvard og Aslag. Røttene - røta - lå sterkt i underteksten i Ål kulturhus i går kveld.
Aslag og Lars Håvard traff toppen av den eksplosive rootsbølgen med Hellbillies på nittitallet, men tok bølgen videre på norsk der Austin, Texas-inspirasjonene sang seg inn i glemselen på engelsk. Men musikalske talenter hos Haugen's til side - ingen vet om Hellbillies hadde hatt samme suksess i 2013 uten Arne Moslåttens originale og spisse tekster.
I går tok sambygdingene ganske reservert mot sine egne i starten, men det var kanskje bare fordi det ble spøkt med Aslags nåværende residens på Oslos vestkant? Noe av årsaken finner vi nok også hos lydfolkene som hadde tatt med seg voluminnstillingene fra tyveårsjubileumskonserten i Oslo Spektrum i november i fjor til det atskillig mindre kulturhuset på Ål. Kanskje er det heller ikke så mange av Hellbillies' egne som har fått med seg at bandet låter stadig tyngre og røffere jo eldre denne gjengen blir?
Spesielt gitarfantom Lars Håvard Haugen har nå fått et så fritt spillerom at det nesten bør begrenses. Han er en fantastisk gitarist på detaljnivå, men er ikke like interessant når han leker unødvendig gitarhelt. Og det gjør han snart litt for ofte.
Heldigvis har Hellbillies så mange perler at vi fort faller tilbake i nytelsen når Lars Håvard er ferdig. Akkurat når han avslutter sin Hendrix-kopiering, tar for eksempel Hellbillies tonen helt ned og gir oss «Det finast eg veit» som iallfall er noe av det fineste jeg vet med Hellbillies - med unntak av «Som eit løv i eit vindkast», men den kom dessverre aldri.
Denne vekselgangen mellom slike ballader, klassiske låter som «Ei krasafaren steinbu» og tunge blinkskudd som «Mørkemann» har blitt - og er fremdeles - synonymt for rockbandet Hellbillies.
Et rockband som pr. i dag fortjener å fylle Oslo Spektrum også når de feirer sitt 30-årsjubileum.
Sjekk turnéliste: www.hellbillies.com
STEIN ØSTBØ