«Isdragen» er en vakkert filmet fortelling om gutten Mik med en død mor, alkoholisert far og kriminell bror. Mik elsker zombiefilmer, hardrock og hvaler, men er redd for hunder. Når den snille storebroren Tony begår en kriminell handling, og faren blir lagt inn til behandling, sender sosialtjenesten ham til en bohemsk tante i Norrland.
Mik vil først bare rømme hjem til Stockholm. Men så møter han jenta Pi og hennes gangster-venner, og rekker akkurat å slå rot før sosialtjenesten rykker ham opp og sender ham til en fosterfamilie med kennel.
Philip Olsson som Mik er helt fantastisk å se på. Han balanserer sårhet og komikk til perfeksjon. Men det gjør ikke filmen selv. Den tunge sosialrealismen har godt av å få vispet inn litt lett humor og kjappe stilgrep, men regissør Högdahl drar et par av dem så langt at de blir slitsomme.
Parallellen til hvalene Mik er så fascinert av fungerer som en beroligende motvekt, og gir oss ikke minst noen nydelige undervannsbilder.
Andre bihistorier blir så korte i den knapt 80 minutter lange filmen, at det distraherer mer enn det tilfører noe.
Men her finnes både smerte og smil, og en finurlig fortelling om et betent tema. Kan anbefales for barn i flere aldre.
INGVILL DYBFEST DAHL