Marion Cotillard evner å gå inn i sine roller med en nerve og tilstedeværelse som har gjort henne berømt langt utenfor Frankrikes grenser. Hun viste det i filmen om Edith Piaf, og nå som en utagerende kvinne som livnærer seg som trener for spekkhuggere.
I det øyeblikket begge beina hennes (fra knærne og ned) forsvinner i gapet på det svære dyret, går hun inn i en nattsvart depresjon som vibrerer i hver fiber i Cotillards uttrykk.
I møtet med en mann med mange arr på sjelen, men med fysisk styrke gjenvinner hun ikke bare selvtilliten, men får også et modnere livsmot. Som for menn flest, tar det lengre tid før kompisen når samme modenhet.
Forholdet dem imellom er en gripende miks av usentimental sex, vennskap og psykisk tilhørighet; det er hardt og mykt, ømt og barskt.
BORGHILD MAALAND