Sakprosa
237 s.
349,-
Scandinavian Academic Press
Mange har hørt om Gulag - de sovjetiske fangeleirene som ble omtalt i den berømte boken «Gulag-arkipelet», skrevet av Aleksandr Solsjenitsyn.
De såkalte Gupvi-leirene er mindre kjent, men det var der de fleste nordmennene satt i fangenskap under krigen. Leirsystemet ble etablert i 1939, da den sovjetiske innmarsjen i Polen medførte at et stort antall utenlandske fanger måtte tas hånd om.
I denne boken forteller historiker Ane Ringheim Eriksen om skjebnen til de drøyt to hundre norske fangene.
Langt de fleste var frontkjempere på tysk side, men mange var også kommunistvennlige partisaner eller sivile. Eriksen belyser erfaringene de gjorde, ved å fokusere på et utvalg enkeltpersoner fra de tre kategoriene.
Boken innledes med historier om hvordan de ble tatt til fange. Dernest beskrives de tøffe livsbetingelsene i leirene, sterkt preget av både sult og kulde.
Til sist tematiseres repatrieringsprosessen. Det var ikke lett for hverken tidligere nazister eller kommunister å komme hjem, og noen ble sittende i fangenskap lenge etter at krigen var over. Den siste overlevende satte ikke beina på norsk jord før i 1955.
Flere andre historikere har skrevet om russiske fangeleirer, og Eriksen bringer ikke noe nytt inn i forskningsfeltet ut over sitt «norske» fokus.
Her har hun til gjengjeld gjort et verdifullt dokumentarisk arbeid. I slutten av boken fins en komplett liste navn over nordmennene, hvorav de fleste er supplert med minibiografier.
Til tross for noen gjentagelser, er fremstillingen enkel og lettfattelig.
STEN INGE JØRGENSEN
Visste du at:
Minst 209 nordmenn satt i sovjetisk fangenskap under andre verdenskrig. Av disse var 136 frontkjempere, 66 sivile og 7 partisaner. 57 av de norske fangene døde av sult eller sykdom, som var svært utbredt i leirene.