LÅT: POP
Destiny's Child
«Nuclear»
(Sony)
Man får unektelig følelsen av å rykke tilbake til tidlig 00-tall, når de heteste nye singlene på markedet er signert Justin Timberlake og Destiny's Child, produsert av henholdsvis Timbaland og Pharrell Williams.
Nå som da er det Beyoncé Knowles og teamet hennes som imponerer mest, selv om marginene er små.
Man må tillate seg å spekulere i hvorfor Beyoncé finner det opportunt å gjenforene sitt gamle band akkurat nå. Svaret er at hennes siste soloplate solgte dårlig til henne å være, og da må noe gjøres. Hun kan ikke gå på scenen i Superbowl-pausen i motvind.
«Nuclear» høres imidlertid ikke ut som en stor hit, verken av Destiny's Child-kaliber eller beste Beyoncé-merke.
Les også: Beyonce sikret seg gigantkontrakt
Det er en smul, sval låt med sengekos som mål for øyet, drevet av en tøff, jungleinfluert beat og iført et nydelig balearisk lydbilde.
«Nuclear» høres ut som det den skal være: Lokkematen på en kommende samleplate titulert «Love Songs». Ikke en plate for «Independent Women», «Survivor» og desslike, men trioens egen kolleksjon av «rolige favoritter».
Låtlisten avslører en solid oppreisning for det som ble deres siste album, det undervurderte «Destiny Fulfilled», som i sin tid fikk kjeft for å være for soft.
Men Destiny's Child var ikke bare hyl og skrik om uavhengighet og overlevelse, de var også romantikere, og det er den siden av seg selv de dyrker her - med hell.
THOMAS TALSETH
* Følg VGs anmelder på Twitter