Til å være en så forsiktig, finstemt liten historie, har Philippe Falardeaus Oscar-nominerte (for «beste utenlandske film») mange og dype ting på hjertet.
Fremfor alt er det en fabel om berøringsangst: Uviljen til å ta tak i det vonde, uviljen til å ta tak i hverandre (også fysisk), måten vi setter til side både kjærlighet og sorg i vår iver etter å komme oss videre.
Asylsøkeren Bachir, som har sin egen tragiske historie i bagasjen han har båret med seg fra Algerie til Montréal, hjelper en barneskoleklasse å komme over klasseforstanderens selvmord.
Det som på overflaten kan virke som nok en «sorgmunter» oppfordring til å være snille med hverandre, får dybde i det som ikke sies og de løse trådene.
«Den gode læreren» både fordrer og belønner publikums vilje til å tenke videre på egenhånd, etter at filmen er over.
MORTEN STÅLE NILSEN