Godt inne i sitt 76. år er det ingenting som tyder på at Ken Loach har tenkt til å kaste engasjementet for de der nederst på rangstigen i samfunnet: Folk du kunne truffet på utenfor Oslo S.
Og heldgivis velger den britiske regissøren ut skuespillere som ser slik ut også. Folk du antakelig ikke ville tatt kontakt med uoppfordret, men Loach gjør jobben for oss, og gir dem en sjanse på skjermen.
Det er sjelden uinteressante og flate portretter. Heller ikke i «The Angels' Share», en snurrig kombinasjon av folkelig komedie og kuppfilm, malt på et velkjent britisk sosialrealistisk lerret.
Fire småkriminelle i Glasgow belønnes med en tur til et Whiskey-destilleri etter å ha gjennomført samfunnstjeneste knirkefritt. Det blir starten på en «helmaks» plan, anført av den vordende faren Robbie, en lett antennelig fyr med en svært godt utviklet nese for kvalitets-whiskey. God på bunnen er han, uten at historien gjør noe for å skjule hans mørke sider.
Et toneskifte i filmen inntreffer omtrent midtveis da gjengen setter nordover. Kilten kommer på, Proclaimers gauler «500 miles» på lydsporet, og det hele blir nesten litt for koselig.
Men farse-elementene blir ikke dominerende, Loach doserer dem rutinert, og lar oss aldri miste alvoret bak av syne.
ØYSTEIN DAVID JOHANSEN