«Searching For Sugar Man» er for snodig til å være sann før du har sett den, og knapt til å tro da:
Meksikanskamerikansk sanger gir ut to album på begynnelsen av 1970-tallet. De synker uten spor. Artisten forsvinner tilbake til det samme arbeiderstrøket i Detroit han kom fra.
30 år senere opptrer han for 25 000 ekstatiske publikummere i Sør-Afrika. I deres øyne og ører er artisten, Rodriguez, et frigjøringsikon - en motkultur-helt i kampen mot apartheid.
Tilhengerne trodde han var død, at han hadde «skutt seg selv på scenen». Men nå står han her. «Større enn Elvis», uten at han noen gang hadde ant det.
Det er en utrolig Fugl Føniks-fortelling, dette, hjertevarmende og til tider absurd. «Han gikk fra å være et utskudd, til å være den han egentlig er», sier datteren hans etter å ha blitt kjørt i en hvit limousin inn til Cape Town, en by som kan skilte med sin egen, livs levende Rodriguez-imitator.
Svenske Bendjellou har naturlig nok falt for fristelsen til å fortelle den som en musikalsk detektivhistorie. Om jakten på en ydmyk, pur kunstnertype; ignorert i samtiden, antatt død, funnet levende, rehabilitert av historien og Internett. Det er nok til å få mytomane Mojo-abonnenter til å gråte i utbrettomslaget.
Bendjellou tar et par snarveier. Han unngår å nevne Rodriguez' suksess i Australia (hvor han turnerte i 1979 og 1981). Mange spørsmål om de «tapte årene» forblir ubesvarte, sannsynligvis for å gjøre Lazarus-øyeblikket i Cape Town i 1998 enda mer emosjonelt knusende. Musikkfans elsker sine tragiske «genier» (et geni var Rodriguez - en urban, småpsykedelisk «ny Dylan» - for øvrig neppe), og regissøren snakker oss en smule etter munnen i så måte.
Rodriguez selv - han dukker ikke opp før 50 minutter ut i filmen - forblir en skyggefull, lite verbal, savant-aktig fyr.
Men ingen skal si at Bendjellou ikke har gjort ære på det fantastiske råmaterialet. Regissøren utviser dessuten en beundringsverdig evne til å snu pengemangel til filmatisk poetiske løsninger.
Akkurat som en god konsert gir «Searching For Sugar Man» deg lyst til å kjøre nevene i været i pur triumf.
MORTEN STÅLE NILSEN