Bokanmeldelse: Yngve Nedrebø og Paul Sedal (red): «Bombemål S/N 102 Bergen»

Sakprosa
423 sider
449 kr.
Spartacus

Tyskernes store ubåtanlegg i Laksevåg var et ettertraktet mål for de allierte, men forsøkene på å ødelegge det rammet i første rekke folk flest.

Flyangrepet 4. oktober 1944 fremstår som den største sivile lidelsen i Norge under annen verdenskrig. 193 sivile ble drept, og mange ble hardt skadet for livet.

De siste årene har traumet kommet til overflaten på ny, blant annet gjennom Vibeke Løkkebergs roman «Allierte» fra 2007. Hun påsto at motstandsfolk i Milorg visste at det ville komme et flyangrep, men kun evakuerte sine egne barn.

Dette er blant de mange mytene som tilbakevises eller usannsynliggjøres i dette solide dokumentarverket, som bygger på nye kilder og et omfattende samarbeid mellom flere historikere.

Men boken handler om mye mer enn myter. Statsarkivar Yngve Nedrebø og hans medforfattere skriver om alt fra Laksevågs historie til stormaktenes militærstrategi og ubåtenes tekniske utvikling.

Den langvarige kampen for erstatninger og krigspensjoner etter bombingen, som har pågått helt til i dag, er også fyldig behandlet.

Selv om flere kapitler til en viss grad overlapper hverandre, er stoffet i hovedsak godt tematisk organisert. Noen av drøftingene er kanskje for detaljerte eller tekniske til å fenge den jevne leser, men i det store og hele er kompleksiteten i fremstillingen en styrke.

Ikke minst med tanke på at den kontroversielle bombingen av Laksevåg ble avspist med noen få linjer i åttebindsverket «Norge i krig», er dette blitt en historisk viktig utgivelse.

STEN INGE JØRGENSEN

VISSTE DU AT ...

De alliertes flyangrep mot Laksevåg 4. oktober 1944 førte til enorme materielle skader utenfor det tyske ubåtanlegget. Over 60 hus ble totalskadet etter bombetreff og branner, mens cirka 160 hus fikk større eller mindre skader.