Familieverdier er viktige i Hollywood, men hvordan står det til blant de mest liberalt anlagte rock'n'roll-sjelene i hippielandsbyen Laurel Canyon i Los Angeles? Hit returnerer motvillig den sleske selgeren Sam for å gjøre opp boet etter sin musikkprodusent-far.
Sam- svært glad i penger og med kjempegjeld - arver fars vinyl-samling, mens 150.000 dollars går til en ukjent gutt ved navn «Josh». Sam må selv overlevere pengeposen, men vil noen finne det ut om han ikke utfører oppdraget? Du vet nok svaret, for sikkert er det at Sam skal ut på en «reise» for å anerkjenne de viktige verdiene i livet, og sikkert er det at han ikke er enebarn likevel lenger.
Her starter komplikasjonene, og uten å røpe altfor mye: «People like us» er en sånn film hvor du får lyst til å intervenere på lerretet, og rope ut: «Jamen så si det da!» Familiehemmelighetene skal liksom ikke avsløres umiddelbart her, og selv om man kan anerkjenne at nettopp dét er poenget går det an å mene at vi holdes lenger på pinebenken enn hva godt er. Da er det enda godt at det føles ok å henge rundt med de to i hovedrollene her, som begge leverer den «streetsmarte» dialogen med troverdighet.
Chris Pine bærer dette dramaet overraskende bra, og får god drahjelp av alltid suverene Elizabeth Banks, sikker som alenemor, bartender - og AA-alkoholiker. Om du er klar for å bli lekset opp for om viktigheten av Den Gode Familie, finnes det verre steder å starte enn «People Like Us».
ØYSTEIN DAVID JOHANSEN