RICKY GERVAIS: Oslo Spektrum
Publikum: Ca. 7000 (fullt)
HVA SYNES DU OM AT HAN BRUKER DET SAMME SHOWET SOM I VÅR? DISKUTER UNDER!
Steve Martin skriver i selvbiografien sin om hvordan han var en av de første som tok stand up-komikken ut av klubbene og over i arenaene - og hvordan det til slutt fikk ham til å miste interessen for selve håndverket. Folk kom jo bare for å høre de gamle «greatest hits»-vitsene likevel.
Ricky Gervais begynner på sin side å få det travelt med å skrive nye. Gårsdagens forestilling i Oslo Spektrum var hans fjerde i Oslo på et lite år. Den var en tro kopi av de foregående, som igjen baserer seg på materiale som i hovedsak snart er 10 år gammelt.
Feil scene
Det var én ting å se dette bli fremført i lille Folketeateret i april . Klart mindre festlig var det å se det bli resirkulert atter en gang i den grå betongbunkeren Oslo Spektrum.
Ærlig talt: Hvorfor i all verden skal det koste 630-835 kroner å overvære dette? Gervais reiser rundt med verdens billigste «show». Han benytter seg av en pekestokk og noen informasjonsbrosjyrer, trenger en lyd- og lysmann og en boks Foster's øl - det er i grunnen det.
Når det gjelder de to videoskjermene på hver sin side av scenen, bare bidro de til følelsen av en billig opplevelse. Det var vanskelig å ikke bli sittende og glo på dem, snarere enn den lille tjukkasen i spotlyset. Som å se på TV hjemme, i en mer ubehagelig stol.
Lite improvisasjon
Når et show er så ribbet som Rickys, krever det en personlighet av gigantiske dimensjoner for å likevel lykkes i å formidle det til 7000 ukomfortable mennesker. Gervais har dessverre begrenset sjarm. Han er ikke, som Steve Martin var, en artist. Han har sin himmelfalne fistellatter, men det er så som så med improvisasjonsevnen - eller viljen.
Den i utgangspunktet meget velskrevne «Noah's ark»-sekvensen ble daff og uttværet, og han gadd ikke å ta seg bryet med å luke ut kulturelt betingende poenger («Humpty Dumpty», «Lille Trille» på norsk, er og blir en større greie i Storbritannia enn her).
Å se Ricky Gervais fremføre gamle vitser i Folketeateret i april, var ikke skjellsettende. Men det var gøy, og en fin anledning til å gi en viktig komedieinnovatør en fortjent applaus på kloss hold .
Å se de samme snaue 70 minuttene - 12 kroner i minuttet for de dyreste billettene - i går, var mer som å se en mann ta pengene og løpe så fort de stutte beina hans kunne bære.
MORTEN STÅLE NILSEN