Kompromissløse Todd Solondz har gjort seg en karriere på mislykkede øvre middelklassetyper med jødisk bakgrunn bosatt i eller rundt New York.
En slags «Woody Allen på vranga» kan man kanskje si. Han får oss til å le, men på den slemme måten - vi ler av og ikke med karakterene i en Solondz-film.
Så også med kjempebabyen Abe: overvektig, venneløs og mistilpass - og ansatt i sin fars eiendomsfirma. Han bor forresten fortsatt hjemme hos foreldrene, noen-og-tredveåringen.
Han treffer vakre - men akk så deprimerte og uinteresserte - Miranda i et bryllup. Abe setter likevel alle kluter til -og frir på første «date». Har du sett en Solondz-film før vet du at de to definitivt ikke seiler inn i solnedgangen trillende på en barnevogn.
Man kan godt kalle det «ærlig» det vi ser, og dét kan jo være befriende «uamerikansk» i en amerikansk film. Forrykende godt skuespill er det også, og dialogen er full av doble betydninger til å hikste av. Lydsporet kommenterer titt og ofte ståa i Abes liv, gjennomført ironisk.
I lengden blir det dog hakket for depressivt og «livsbeneiende» - man spør seg hvorfor vi skal bruke tid på dette her. «Vi er alle forferdelige mennesker - og alle bryr seg kun om seg selv», sier Abe i et av mange nedstemte øyeblikk. Joda, men trenger vi å bli minnet på det på kino?
ØYSTEIN DAVID JOHANSEN