«Operaen er for alle, men ikke for alt», uttaler tidligere operasjef Bjørn Simensen om institusjonen gentlemennene- og kvinnene i Lindesnes Trekkspillklubb kaller «Folkets hus».
Det kan i sannhet synes som om det er langt igjen til Den Norske Opera & Ballett fra Vigeland («på Vigeland har vi gratis parkering og ølsalg til klokka åtte», konstateres det stolt). Men når så du sist en norsk film der «snobbene» i Oslo vant over Jordens salt på bygda? Nettopp: Aldri. Den er aldri blitt laget.
Frode Vestads film om trekkspillentusiastene på Sørlandet som til slutt fikk spille dobbeltkonsert i finkulturens storstue, slekter på «Heftig og begeistret» (2001). Det er en dokumentar som vil appellere til godt voksne som bare sjelden er på kino, full av typete karakterer og visdom av hverdagskaliberet («det er i grunnen moro når man har det moro»).
Det handler om lokalpatriotisme og storbyskepsis, Vigeland versus Mandal, folkekulturen versus den «fine», bygdehelter i lusekofte versus Oslo-elitister i dress og slips.
Vestad varierer det nokså flate uttrykket med et par «musikkvideosekvenser» og noe å gråte av, men har i liten grad fått med seg politikken i kulissene: Plutselig bare står Sørlandets blide musikanter på scenen i Bjørvika, uten at vi egentlig har fått med oss noe særlig av lobbyvirksomheten som til slutt muliggjorde det.
Det skal dog en sann snobb til for å mene at det ikke er en koselig film.
MORTEN STÅLE NILSEN