Første med David Lee Roth på vokal siden 1984, både året og albumet, og bedre enn man kunne frykte. Delvis et Frankenstein-monster satt sammen av eldgamle ideer og riff. Men vi må se litt stort på det i 2012.
Eddie Van Halen gjenoppfinner ikke gitaren én gang til, men spiller fantastisk. Lee Roth tildekker sine tilkortkommenheter med lystig klovneri. Det er ingen ballader her, ei heller «hits». Det vil ikke plage gamle venner.
Det eneste Van Halen ikke lenger er i besittelse av, er det som var den aller hardeste valutaen de - og publikumet deres - hadde: Sin kåte, feststemte ungdom.
BESTE LÅT: «China Town»
MORTEN STÅLE NILSEN