Forventningene til Briskebyvokalistens tilbakekomst er en moderne legende nær, en uoppnåelig popgral hvor ingens ønsker vil bli innfridd.
For selv om produsent Thomas Eriksen skrur retroaktiv elektro, med melankolsk dansegulvdunkelhet, selv om låtene er effektiv refrengpop, tidvis smart Pet Shop Boys-posering og egentlig ganske ålreite: Det er litt for mye som glir over og gjennom seg selv.
Platens x-øyeblikk er tittellåten, der det skjøre i Karlsnes' stemme og Eriksens knotter sammen gjør en vemodig, men oppstemt slutt på et album som ikke er verdt å dø for, men som fint kan danses til. Og dét var vel også meningen.
BESTE LÅT: «Dance Or Die»
TOR MARTIN BØE