«Children Of The Sun» er jamrete, bløthodet slengbuksepop, solbakt i Los Angeles under Øystein Grenis overoppsyn. Dale synger dypt og dovent, nesten medisinert - slett ikke ulikt Rosie Vela (om noen husker henne).
Den gummistrikkelastiske funkbassen i mellompartiet skaper det lille som er av dramatikk i låten. Som er sympatisk, men mangler en «hook» som drar deg helt inn i den.
Dramatikk er det imidlertid nok av på de to øvrige sangene på EP-en. «Home» og «Lost Highway» er pianoballader med syttitallsresonans, henholdsvis søvnig sensuell og mørkt urovekkende.
Ikke slagermateriale, de heller. Men de kan trygt karakteriseres som lovende. Det er grunn til å mistenke at Dale, som hippier flest, primært er en albumartist.
BESTE LÅT: «Home»
MORTEN STÅLE NILSEN