TV-anmeldelse: Småmorsomt

«Lilyhammer»
NRK onsdag klokken 21.40

I utgangspunktet har man tatt den helt ut når gangsteren fra New York skal prøve å takle sitt nye liv som arbeidsledig innvandrer i Gudbrandsdalen og hans møte med et godt gjennomsnitt av norske karikaturer.

Steven Van Zandt spiller godt. Han er jo selve inkarnasjonen på en gangster. Denne serien ville definitivt ikke vært den samme uten.

HVA SYNES DU OM «LILYHAMMER»?Gi terningkast og skriv din egen anmeldelse her!

Første episode har det meste. En dramatisk og velspilt innledning, som åpner for en kontrastfylt, varm og god fortsettelse. I Franks møte med det alt det norske ligger det mye lun og humørfylt gjenkjennelse.

Tatt ut og satt på spissen, kombinert med Franks egen livserfaring og hvordan man løser problemer der han kommer fra, er det mange morsomme scener. Mye å humre over. «Feelgood» slik «feelgood» skal være.

Derfor var forventningene store før andre episode. Dette kunne jo bli riktig så morsomt. Men fortsettelsen tar ikke av på samme måte.

Kanskje er det slik at karakterene gir litt lite å spille på. Det virker som mye av kruttet og spennvidden tas ut med en gang. Noe av det lune, varme og umiddelbart morsomme er i hvert fall borte. Uten at det ender opp helt sjarmløst av den grunn.

Kanskje fordi man etter første episode gjerne vil at han skal bli litt mer norsk, litt fortere norsk. I hvert fall ikke bare ta i bruk sine gamle gangstermetoder i en «light» norsk innpakning.

Men her er det fortsatt flere episoder og mange muligheter. Steven Van Zandt gjør det jo på sin måte. Og hans måte er som kjent ikke uten overraskelser.