«Berserk mot Sydpolen»
Norsk dokumentarserie i ni deler fra 2011.
Premiere på TVNorge
i kveld kl. 20.30.
Det er ikke mulig å slippe tanken på hva som skjedde med de tre besetningsmedlemmene på båten i februar i fjor.
Det er ikke mulig å la være å tenke på de pårørende og det de har gått igjennom det siste året.
Mot dette bakteppet er det heller ikke mulig å la seg underholde av det bajaseriet som i hvert fall preger de to første episodene. Det er ikke mulig å la seg underholde av kjekkaser som står der med håndholdte videokameraer mens de forteller om sine opplevelser. Det er ikke mulig å la seg underholde av besetningsmedlemmer som blir skamslått i russiske fylleslagsmål.
Ei heller at man bruker nesten en hel episode på forslåtte nærbilder og ørkesløse vandringer i mørke sykehuskorridorer. Det blir en reise man rett og slett ikke får lyst til å være med på.
Dårlig skjønn
Jeg kan forstå at det ikke er mulig å fylle ni episoder med sjøsprøyt og isflak, at det er nødvendig med en ytre handling. Det er jo det som gjør det til det man kaller «godt TV».
Men du verden så dårlig skjønn man utviser ved å utbrodere bajaseriet.
Det er mulig at det under andre, helt andre, omstendigheter kunne vært morsomt å være med på fyllekulene til «Kongen av Røa» og «Super'n». Men historien om «Berserk»s lange ferd til Sydpolen er ingen vanlig «Gutta på tur» historie.
Derfor bør man velge handling og ikke minst hva man vektlegger med større omhu. Den muligheten ligger jo der. Det er tross alt ingen direktesending vi snakker om her. Har man ikke nok av den handlingen som harmonerer med slutten, burde man i det minste kuttet ned på historien. Kuttet ned på antall episoder. Da hadde man kanskje sittet igjen med litt mindre dårlig smak i munnen etter de første episodene.
Setter tonen
For det er utvilsomt i starten man setter tonen, og den er så utrolig viktig i en serie som dette. Kanskje har man forsøkt å videreføre tonen fra tidligere serier om «Berserk» på tur, som både har vært respektløs og uhøytidelig. Men utfallet og diskusjonen hvorvidt serien i det hele tatt bør sendes, burde handlingen vært annerledes allerede fra første scene av.
Det er mulig at tonen blir annerledes fra tredje episode og utover. Den niende og viktige siste episoden, hvor vi tar farvel med de tre besetningsmedlemmene som aldri kom tilbake, har en helt annen verdighet over seg.
Jeg vet likevel ikke om det er riktig av TVNorge å sende denne episoden. Lett kan det i hvert fall ikke være for de pårørende å høre de omkomne diskutere hvordan «det blir å komme hjem». Vel vitende om at de aldri kom hjem.
JØRN PETTERSEN