Best på medaljens bakside.
I avdelingen for «americana med norske tekster, mye spilt på P1» er det trangt om plassen, for å si det pent. Album nummer to fra denne kvartetten vil neppe sparke dem opp i de øvre divisjoner. Sant å si ser det ut som om de ga opp før de satte seg ned rundt burgerbordet og tok det hjelpeløse omslagsbildet.
Med et såpass lite originalt uttrykk blir det helt opp til enkeltlåtene å få dette til å lykkes, og mannen bak alle sangene, Trygve Skaug, har en treffprosent på ca. 50. Lyrisk går det fra det rørende («Månen») til det pinlig banale («Min kjære»), gitararbeidet er ofte utsøkt, men det hadde vært fint om bandet utforsket sin mørke side nærmere. På tittelsporet viser St Morritz et potensial de bare unntaksvis forløser.
BESTE LÅT: «Norske kompani»
THOMAS TALSETH