Den episke historien om løveprinsen Simba som blir offer for sin onde onkel Scars planer om å kuppe kongedømmet, ble tidenes mest profitable tegnefilmsuksess da den kom i 1994. Den unge løven blir lurt av onkelen til å tro han er skyld i løvekongen Mufasas død, og flykter fra alt. Etter å ha fått to heller uventede venner og fått et nytt syn på livet - og ikke minst lært mottoet «hakuna matata» - blir Simba innhentet av fortiden og tvunget til å ta et oppgjør med seg selv og Scar.
Det var ikke uten grunn «Løvenes konge» røsket i seernes hjerterøtter. De rike fargene, den rørende fortellingen, den fengende musikken (av Hans Zimmer, Elton John og Tim Rice) og de komiske elementene blander seg til en perfekt polert filmperle.
Men nå har altså Disney pusset litt mer på den. Og 3D-effekten understreker riktignok dybden i de storslåtte landskapsscenene og kler musikalsekvensene med geometriske mønstre. I nærbilder, derimot, gir den løver som vortesvin et noe klumpete utseende. Dusingen av konturene gir også en opplevelse av blassere farger. Dette er ikke 3D slik vi ser det når filmer spilles inn i formatet, men minner om 3D-bildene du lagde i formingstimen, med trekkspillkanter og dybde ved hjelp av lag. Ikke sånn å forstå at det ikke ser proft ut, men det er nødvendigvis tilpasset 2D-originalens begrensninger. Motivet er garantert klinkende mynt i kassa, men når resultatet er at en ny generasjon kan oppleve filmen på kino, er det lett å la seg smelte.
«Løvenes konge» hadde klart seg strålende uten oppussingen, men samtidig har filmen så mye magi at det må en nedriving til for å ødelegge effekten den har på det store lerretet.
Se og brøl!
INGVILL DYBFEST DAHL